Musikkens venner Tomrefjord

Click here to edit subtitle

Omtaler og andre publikasjoner

Her er det Tor Hammerø i Nettavisen seier om albumet Neck of the Woods:
«For de som har fulgt godt med de siste åra, så kommer det ikke som noen overraskelse i det hele tatt at Daniel Herskedal og Marius Neset nå er klar for å ta nye store steg i retning verdensherredømme. Begge har vunnet priser og fått utmerkelser en masse og de har takka med bestillingsverk i ultraklassen. Det Neset presterte i Molde i sommer med Trondheim Jazz Orchestra, med Herskedal på plass må vite, har alt i seg til å bli hans endelige døråpner hvor det enn måtte være i verden. Der fortalte han alle med åpner ører og andre sanser intakt at han er en saksofonist, komponist og arrangør allerede som verden ikke har sett maken til siden Michael Brecker.
Skulle det mot all logikk og fornuft vise seg at det blir for vanskelig eller for dyrt å sjøsette Nesets bestilingsverk på scener kloden rundt – at det kommer ut på cd ganske kjapt tar jeg for gitt - så er møtet mellom de to på «Neck of the Woods» en svært god erstatning. Sammen med det svenske kammerkoret Svanholm Singers på tre spor og tenoren Hallvar Djupvik på folkemelodien «Eg er framand», så inviterer Hersekdal og Neset oss med på ei så vakker og personlig reise som vel tenkelig.

Herskedal har skrevet 6 av de 11 låtene og Neset 3. I tillegg til den nevnte folkemelodien så avsluttes festen med Abdullah Ibrahims overjordiske «The Wedding». De to herrene traff hverandre på Det Rytmiske Konservatorium i København og møtet i kongens – eller dronningens by – må nesten ha vært forutbestemt. Stemmene deres klinger så vanvittig vakkert sammen og de utfordrer hverandre på et vis som er sjeldent.
Marius Neset er i besittelse av en teknikk som musikken ikke har sett maken til siden Michael Brecker forlot oss. Han er ikke på noen måte typen til å blafre med det han har lært seg – han benytter den utelukkende til å skape høyst personlig og unik musikk og når han nå har truffet en sjelsfrende som Daniel Herskedal med de samme kvalitetene, så må nesten «Neck of the Woods» bli noe av det vakreste og sterkeste som har skjedd på musikkfronten i 2012. Folketoner, religiøse overtoner, melankoli, humor og mye annet, men alltid lyrisk og rørende er det Daniel Herskedal og Marius Neset gir oss med «Neck of the Woods». Det holder ei god stund det!»

Daniel Herskedal and Marius Neset: Neck Of The Woods (2012)
By IAN PATTERSON, Published: December 26, 2012
Saxophone and tuba duos have something in common with hens' teeth, so tubaist Daniel Herskedal and saxophonist Marius Neset's collaboration is already noteworthy for its pioneering spirit alone. Herskedal and Neset—former students of Copenhagen's Rhythmic Conservatory and band mates in pianist Django Bates
Django Bates StoRMChaser—have, however, crafted music so sublime that it's a wonder tubiasts and saxophonists aren't a dime-a-dozen. Drawing from the Norwegian folk tradition and classically influenced European church music, the result is a recording that has the haunting quality of sacred music while also carrying a vein of pastoral roots music. The judicious use of vocals in the form of tenor Hallvar Djupvik, and the 20-piece all-male Svanholm Singers choir adds to the music's ethereal and often devotional nature.

Tuba plies a baroque-like bass line on the title track, while Neset's initially hymnal melody, buoyed by choir, dissolves into freer though consistently melodic terrain, a second, layered saxophone voice sounding remarkably like a church organ. A solemn but lyrical choral passage frames Herskedal's purring solo in uplifting fashion before the duo returns to the head. It's a marvelous opener and sets the tone for what's to follow. The short, harmonically weighted "Preludium's centerpiece is its striking melody, though Neset's soprano solo is also noteworthy. The Balkan-inspired "Lutra Lutra" is something of an anomaly, with tuba pumping out a series of churning ostinato while Neset's tenor dances merrily.

Djupvik's almost Gregorian vocal on the Norwegian folksong "Eg Er Frammand" is underpinned by slightly otherworldly whispering, and ghostly, distant cries of tuba and saxophone. Neset's sturdy tenor counters but cannot overcome the haunting undercurrents at play on this highly evocative number. The purity of the duo's voices on the miniature "The Shepherd" provides a sense of calm and repose that segues into the folkloric "Aria's Dance," whose simple melody provides the blueprint for Neset and Herskedal's explorations. Tuba and tenor weave separate bobbing lines, converging in a brief and alluring harmony in the middle and, again, at the song's conclusion.

Neset's gorgeous soprano melody on "The Christmas Song"—supported by the Svanholm singers combined with the absence of any rhythmic pulse—conjures scenes of deep, snowy stillness. Neset's free-spirited solo is celebratory, yet in the curiously brooding and drawn out ending lie other seeds. Darker hues inhabit the atmospheric "Dragon's Eye," a solo Herskedal piece where several layers of tuba provide a restless pulse and sense of breathless flight—or dogged pursuit. "Swan Island" grows from a solo tenor introduction that's both grand and intimate; solemnity weighs on the baroque lines, but choir and tuba in the highest register bring lightness to the arrangement, which swells finally into hymnal valediction.

A heartfelt interpretation of South African pianist Abdullah Ibrahim's "The Wedding" carries the mixture of reverence, devotion and dignified celebration that marked the original, rounding off this totally absorbing duo experiment. Herskedal and Neset give the impression that they could extend this collaboration in any direction they wish—and hopefully it won't be long before they do.

Track Listing: Neck of the Woods; Preludium; Lutra Lutra; Eg Er Framand; The Shepherd; Ara's Dance; The Christmas Song; Dragon's Eye; Introduction to Swan Island; Swan Island; The Wedding.

Personnel: Daniel Herskedal: tuba; Marius Neset: saxophones; Svanholm Singers: vocals (1, 7, 10); Hallvar Djupvik: solo vocal (4).